Start med de faktiske påmeldingene
Før påmeldingene er kjent, kan dere lage rammene for stevnet, men ikke et særlig presist tidsskjema. Deltakerantallet bestemmer antall heat og varigheten på de tekniske øvelsene. Påmeldingene viser også hvilke klasser som kan slås sammen og hvilke utøvere som kan få kolliderende øvelser.
Lag gjerne et foreløpig oppsett tidlig, men vent med finjusteringen til påmeldingene har stabilisert seg.
Slå sammen små klasser
Klasser kan konkurrere sammen og likevel rangeres hver for seg. Sammenslåing sparer tid når hver klasse har få deltakere, men ikke nødvendigvis hvis det samlede feltet blir veldig stort.
Tre klasser med to–tre utøvere hver er ofte naturlige å kjøre sammen. Tre klasser med tolv utøvere hver er en helt annen sak.
Anslå en realistisk varighet
For løp handler varigheten først og fremst om antall heat og hvor tett de kan kjøres. 14 utøvere på 100 meter med seks baner gir tre heat. Mellom heatene trengs det tid til målgang, klargjøring og ny start. Hvordan utøverne fordeles på heatene, står i guiden om seeding i friidrett.
I hopp og kast er det samlede antallet forsøk et bedre utgangspunkt. I en lengdekonkurranse med 20 utøvere, der alle får tre forsøk og de åtte beste får tre til, blir det 84 forsøk til sammen.
Varigheten avhenger blant annet av:
- antall deltakere
- antall forsøk
- hvor lang tid hvert forsøk normalt tar
- om flere klasser konkurrerer sammen
- om det gjennomføres finaleomganger eller kutt etter et bestemt antall forsøk
Unngå faste standardblokker når deltakerantallet varierer mye. En lengdekonkurranse med seks utøvere trenger ikke samme plass i tidsskjemaet som en med 25.
Plasser øvelsene
Begynn gjerne med øvelsene som er vanskeligst å flytte: store felt, kastøvelser som begrenser bruken av arenaen, og øvelser som krever spesialisert bemanning. Plasser de mer fleksible øvelsene rundt disse.
Sett av overgangstid
Starttidspunktet i tidsskjemaet er konkurransestart, ikke tidspunktet utøverne møter på øvelsesstedet. Prøvehopp og prøvekast skjer før dette.
Når samme øvelsessted brukes til flere konkurranser etter hverandre, må det være tid til å avslutte den ene og forberede den neste. 15 minutter mellom konkurransene er et greit utgangspunkt, men store felt, flytting av utstyr eller endring av oppsett kan kreve mer.
Ta hensyn til øvelsesstedene
To øvelser kan passe fint sammen for utøverne, men likevel ikke kunne gjennomføres samtidig. De kan bruke samme sektor, tilløp eller grop, eller komme fysisk i konflikt med hverandre.
Sikkerhet rundt kastøvelsene
Kastøvelser kan begrense hva som kan foregå samtidig på indre bane eller i nærheten av kastsektoren. Det gjelder særlig slegge, diskos og spyd. Sjekk hvor utøvere, funksjonærer og publikum beveger seg mens kastøvelsene pågår.
Noen ganger må et tidsrom holdes ledig av sikkerhetshensyn, selv om øvelsesstedet og bemanningen ellers tillater flere samtidige øvelser.
Kontroller utøverkollisjoner
En kollisjon er ikke bare to øvelser med samme starttid. En utøver som løper 100 meter ti minutter før høyde starter, kan også få problemer, fordi prøvehoppene allerede er i gang.
Se derfor på hvor mye tid utøverne trenger mellom øvelsene, ikke bare om konkurransene overlapper i tid.
Det er sjelden mulig å unngå alle kollisjoner, men prøv å begrense antallet og sørg for at utøverne får tid til å gjennomføre øvelsene sine.
Ikke planlegg flere samtidige øvelser enn dere kan bemanne
Hver ekstra samtidig øvelse krever et ekstra bemannet team. Dere kan derfor ikke ferdigstille tidsskjemaet uten å vite omtrent hvor mange øvelsesledere, dommere og funksjonærer som er tilgjengelige. Det er ofte antallet dommere, ikke antallet hjelpere, som begrenser hvor mye som kan foregå samtidig.
Det kan være bedre å spre noen øvelser utover dagen enn å lage et kompakt tidsskjema som krever flere funksjonærer enn klubben har.
Bemanning og resten av planleggingen går vi gjennom i guiden om å arrangere friidrettsstevne.
Se på dagen per klasse
Se på tidsskjemaet per klasse, ikke bare som en samlet oversikt over øvelsene. En J13-utøver som har første øvelse kl. 10 og siste kl. 17, har fått en lang dag, selv om tidsskjemaet ellers ser effektivt ut.
På barne- og ungdomsstevner er det særlig viktig å samle øvelsene for hver aldersgruppe innenfor et rimelig tidsrom.
Legg buffer der forsinkelsene oppstår
Forsinkelser er vanskelige å unngå helt. Litt luft i tidsskjemaet gjør det enklere å hente inn tapt tid uten at resten av dagen forskyves.
Buffer trenger ikke ligge overalt. Legg den særlig mellom øvelser som bruker samme øvelsessted, eller der én forsinkelse kan påvirke mange senere øvelser.
Kontroller før du publiserer
Før tidsskjemaet publiseres, bør dere kontrollere:
- utøvere med kolliderende øvelser eller for kort tid mellom dem
- for korte overganger mellom tekniske øvelser på samme øvelsessted
- flere samtidige øvelser enn bemanningen tåler
- aldersgrupper som har fått unødvendig lange dager
- øvelser som ikke kan gjennomføres samtidig av praktiske eller sikkerhetsmessige grunner
Det blir gjerne noen justeringer før alt er på plass. Flytt én øvelse om gangen og se hvilke konsekvenser det får for resten av tidsskjemaet.
Verktøy for å sette opp og redigere tidsskjema
Mye av dette kan gjøres i et regneark, men det blir fort krevende å holde oversikten når øvelser flyttes og varigheter endres.
Stevneportalen importerer påmeldinger fra iSonen og beregner varighet ut fra deltakerantallet. Tidsskjema-editoren viser kollisjoner mellom utøvernes øvelser og holder oversikt over hvilke øvelser som bruker samme øvelsessted.
Klasser kan slås sammen, og øvelsene kan plasseres automatisk. Arrangøren kan deretter justere starttider, varigheter og plasseringer manuelt og se hvordan endringene påvirker resten av tidsskjemaet.